Resirkulering av gamle uniformer

Vi besøkte nylig den innovative fabrikken i Sandefjord og fikk se prosessen. Her var uniformene samlet i ulike kontainere merket med «Skagerrak Sparebank».
- Først fjernes alt av knapper, glidelåser og lignende, deretter blir tekstilene sortert etter materiale og farger. Ved å samle like farger får vi fiber og tråd i en farge, så kan vi unngå ny innfarging. Når sorteringen er ferdig, blir materialene kuttet opp og «gredd» mekanisk fram til det er blitt en vattlignende masse. Denne massen er gode råmaterialer for spinnefabrikker i Europa, som da lager tråd til ny tekstilproduksjon, forteller operativ leder Silja Meier i Norsk Tekstilgjenvinning.  I tillegg til tekstilmassen sørger en gedigen støvsuger for å fjerne de minste partiklene. Støvet blir også et restprodukt som blir gjenbrukt.

Se film fra produksjonen her

 

Drift og forskning

Norsk Tekstilgjenvinning er støttet av Innovasjon Norge, Handelens Miljøfond og Forskningsrådet for å utvikle fabrikken, som aldri har vært satt opp på denne måten tidligere. Men selv om dette er nytt, og spesielt i Skandinavia, bygger den på en vel utprøvd teknologi. - Mekanisk gjenvinning av rene tekstiler med ull og bomull har vi hatt i Europa i mange år. Det er blandingstekstiler med ulike blandinger av polyester som er utfordrende, og det er det vi jobber med å videreutvikle nå, forteller Meier.  Bedriften driver altså gjenvinning av en rekke tekstiler, særlig fra helse, hotell- og vaskeribransjene, og har samtidig forskningsprosjekter på andre tekstiler.

 

Skalerer opp

- I dag har vi en kapasitet på 2000 tonn pr år, men dette er et område i stor vekst og vi ser for oss å skalere opp til 30 000 tonn i løpet av tre til fem år, forteller Meier. Sannsynligvis får virksomheten god drahjelp av en rekke nye regelverk og økt fokus på gjenvinning både hos myndigheter, forbrukere og bransjen selv.  Blant annet blir kommunene allerede fra 1.1.2025 pålagt å ha egen innsamling av husholdningstekstiler. 

 

Enormt problem

EU har estimert at tekstilindustrien står for ti prosent av alle klimagassutslipp (CO2e) i verden. Dette er mer enn all internasjonal luftfart og maritim shipping kombinert. I tillegg er tekstiler blitt et stort avfallsproblem. De siste årene har vi sett groteske bilder av enorme søppelberg av klær i både Chile, Kenya og Ghana. Selv om mange av oss er flinke til å levere inn brukt tøy til kleskontainere, blir så mye som 97 prosent eksportert ut av landet, noe går til europeiske land, men ca. 90 prosent går videre ut av EU, hovedsakelig til Asia og Afrika. Og hele 40 prosent av de brukte klærne som eksporteres fra Europa til land som Kenya og Ghana er i usalgbar stand og er søppel. Siden stadig større andel av klærne våre består av plast, avgis mikroplast når de blir liggende i søppelhauger, elver og strandlinjer, og plastklærne avgir giftige gasser når de blir brukt til brensel.

 

Hva kan jeg gjøre?

Her er noen tips for deg og meg som ønsker å redusere miljøbelastningen av klærne våre.

1. Reduser forbruket av nye klær. Kjøp færre plagg, og sats på kvalitet når du først kjøper noe. Kjøp gjerne brukt på Tise, Finn eller lignende.

2. Gi bort, bytt og selg. Ikke la klær du ikke bruker fylle opp skapene dine. Gi dem nytt liv ved å selge eller gi dem bort. Slik bidrar du til at markedet for nye klær blir litt mindre.

3. Reparer, sy om og lapp når du kan. Gi favorittklærne du har brukt mye nytt liv ved å reparere selv eller finn en skredder som kan ta jobben.

4. Reduser klesvaskingen. Å vaske klærne før det strengt tatt er nødvendig, avkorter levetiden: Tekstilfibre slites og farger blekes av vask, tørking og stryking. Heng klærne til utlufting, vask av enkeltflekker med klut når det er mulig og tørk klærne utendørs når du kan. Visste du at Levi's anbefaler at dongeribukser ikke vaskes oftere enn hver andre uke og helst enda sjeldnere?

5. Velg naturfiber og norsk ull. Unngå syntetiske materialer når du kan. De bidrar til utslipp av mikroplast ved vask og bruk. Lin og økologisk dyrket bomull er gode materialer. Mellomlag i norsk ull er et godt miljøvalg og god utnyttelse av ressursene.

6. Ikke kast ødelagte og slitte klær i restavfallet! Ødelagte eller svært slitte klær bør leveres på tilvist sted på din lokale gjenbruksstasjon i kommunen du bor. Klær som ikke kan gjenbrukes, kan ombrukes, redesignes eller få et nytt liv som noe helt annet ved at materialene gjenvinnes. Røde kors ønsker også å få ødelagte klær og tekstiler i sine innsamlingsbokser. Fretex og UFF vil bare ha hele, rene og gjenbrukbare tekstiler i sine innsamlingskonteinere.

Kilde: Fremtiden i våre hender. 

Flere tips her