Hva er hvitvasking?
Hvitvasking er handlinger som gjøres for å få utbytte av straffbare handlinger til å framstå lovlig. For at kriminelle skal kunne nyte fordelene av ulovlig utbytte må det integreres i den legale økonomien. Det er derfor viktig for lovbryteren å finne en måte å kontrollere utbyttet på uten at det vekker mistanke. Ofte gjøres dette ved enten å tilsløre midlenes opprinnelse, endre midlenes form eller ved å flytte utbyttet.
Hvitvaskingsloven
Hvitvaskingsloven pålegger banker å forhindre hvitvasking av penger. For at banken ikke skal bli en del av hvitvasking, må banken kjenne sine kunder. Det innebærer å kjenne kundens identitet og å forstå kundens transaksjoner. God kunnskap om kundene og deres bruk av finansielle tjenester er derfor påkrevd. Det betyr at bank må stille kundene noen spørsmål som kan oppleves som uvanlige. Banker er pålagt å stille spørsmål som avdekker din eller bedriftens bruk av finansielle tjenester. Vi må bl.a. kjenne til formålet med kundeforholdet. Både privatkunder, bedriftskunder, nye kunder og eksisterende kunder, må derfor være forberedt på å avgi mer informasjon enn de er vant med.
Hvitvaskingsmetodene er mange. Hvitvasking skjer når utbytte fra skatteunndragelser, narkotikakriminalitet, bedragerier og annen økonomisk kriminalitet overføres fra A til B med en tilsynelatende god forklaring. Utad virker det som pengene er ervervet på ærlig vis. Dette kan gjøres ved å plassere utbytte i lovlige varer og tjenester som fast eiendom, verdipapirer, forsikringsprodukter, nedbetaling av gjeldsbrevlån eller leasingavtaler. Når gjenstanden senere benyttes eller selges, fremstår pengene som lovlige – eller ”hvite”.
For at finansnæringen ikke skal bli en del av dette må næringen kjenne sine kunder. Det innebærer å kjenne kundens identitet og å forstå kundens transaksjoner.
